*I Maskeriet finner vi livsglade damer bak roret, Wenche og Tanja møter oss med et smil og en varm kopp kaffe når vi kommer på besøk.*

For knappe to måneder siden fikk Ålesund sentrum et etterlengtet tilskudd: en garnbutikk med både sjel, humor og massevis av lakris. Vi møter de to venninnene bak Maskeriet – Wenche Husby Steffensen og Tanja Nesvik – i det som allerede har blitt et fast stoppested for både strikkeglade, gavejegere og nysgjerrige forbipasserende.

– Dette gjør vi! Jeg er sikker på at det går bra!

*Butikken med det rare i. Her kan man gå i timesvis å bare kike. Mye å sette på ønskelista, og mange fristelser i hver krok.*

Wenche er for mange allerede et kjent ansikt – eller, kanskje mer presist, et kjent par pinner. Under navnet @knitsbywenche har hun i årevis delt eget design og strikkeglede på Instagram.

– Hvor mange år jeg har holdt på? Nei, det husker jeg ikke engang, ler hun.

Hun har drevet butikk før, vokst opp med strikkepinner og kreativitet rundt seg, og har bakgrunn både som frisør og som innehaver av Skattekammeret i Skarbøvika.

Ideen om Maskeriet kom – som mange gode ideer – en kveld i Spania, over et glass vin.

– Wenche sa bare: “Dette gjør vi! Og da var det bestemt, sier Tanja.
– Jeg var ikke helt overbevist, men Wenche var det. Og når hun er sikker, ja… da blir det sånn!

En garnbutikk – men med noe attåt

Maskeriet er ingen tradisjonell garnbutikk. Det merker man med én gang man kommer inn døra.

– Vi ville skape et sted som har litt av alt det vi selv liker, sier Tanja.
– Garn, ja. Men også gaver, lakris, kaffe, te og små skatter vi kan anbefale med god samvittighet.

Og det kan de virkelig. Wenche har, ifølge Tanja, tatt rollen som sjefssmaker.

– Skulle noen lure på hvilken lakris som er best, må jeg rope på Wenche. Hun har smakt alt!
– Men jeg har fått ansvar for å teste garnet, legger Tanja til og begge ler.

De er ulike, men utfyller hverandre perfekt.
– Vi tåler at det går ei kule varmt, og så er vi venner igjen på sekundet.

– Vi er også flere på laget, legger de til.

Innimellom finner vi også Connie bak disken. De er tre strikkeglade damer, som alle gleder seg over de små tingene i livet. Det preger også butikken og stemningen i lokalet.

*Midt i butikken finnner man en innbydende vinduskrok. Her kan man slå seg ned for en kopp kaffe, en prat og selvsagt finne frem strikketøyet.*

Et rom som bare fortsetter innover

Maskeriet åpnet dørene 27. september i Nedre Strandgate 10. Noen tenkte kanskje at lokasjonen lå litt utenfor handlekjernen – men der tok de feil.

– Vi er jo bare to minutter fra Hellebroa! Og byen er full av gater og smug som skal fylles, sier de.
– Her går det masse folk forbi hver dag.

På åpningsdagen var det kø langt utenfor butikken. Jungeltelegrafen gjorde jobben sin.

– Det var tydelig at Ålesund ønsket seg dette.

Selve butikken er også større enn man skulle tro. Man kommer inn til interiør, oppbevaring og utstyr – før man plutselig havner i godtesonen. Lakris, retro godteri, kremmerhus, te, kaffe, servietter og små nips.

– Vi liker godteri, smiler de. – Derfor er skålene STORE.

Lenger inne har de laget en rolig krok ved vinduet, en liten pauseplass:

– Her kan folk sette seg ned, ta en kaffe og skravle litt. Mangler bare wienerbrødet, fleiper Wenche.
– Men lakris funker det òg!

Butikken rommer også toalett, kjøkken og en egen garnavdeling som strekker seg innover i lokalet.

– Vi ser for oss hyller helt opp til taket. Skal det være, så skal det være, sier de og ler.

Strikking for alle – også dem som ikke tror de kan

Tanja strikket litt i tenårene, men mistet motet.

– Mormor ble lei av å arve prosjektene mine, så pinnene ble lagt bort, sier hun.

Men Wenche fikk henne i gang igjen.

– Det startet med et par votter som ble… ja, de ble votter i hvert fall! Ikke fine, men de ga meg selvtillit.

*Alt du trenger til strikking, men også mange fine gaveartikler innen interiør og kaffekos.*

Da Wenche designet “Lykkeliten”-genseren, var Tanja solgt. Med god hjelp fra Wenche og Wenches mamma Randi, gikk det som en lek.

– Det sosiale er en stor driver. Garn og godteri – kanskje vårt nye slagord, smiler de.

I 2026 planlegger de både strikkekafeer, nybegynnerkurs og andre aktiviteter.

– Vi tror alle kan strikke. De trenger bare litt hjelp i gang.

Full fart – og en varm velkomst

De første månedene har gått over all forventning.

– Black Week var helt vilt! Men det har generelt vært mye folk, sier de.
– Litt kaos innimellom, og rolige stunder imellom slagene. Akkurat som det skal være.

Maskeriet har også innført et gammeldags stempelkort: For hver 200 kr får man et stempel – og 10 stempel gir 200 kr å handle for.

– Folk er flinke til å bruke butikken. Og kundene er fantastiske! Mange kommer bare innom for å slå av en prat. Det gjør noe med hele stemningen.

De tilbyr også studentrabatt for NTNU-studenter og har laget en egen avtale med håndarbeidsgruppa.

Et prosjekt med hjertevarme

Ideen til Maskeriets første hjelpeprosjekt kom på en av de kaldeste dagene i høst. Wenche var ute og gikk, kjente vinden rive, og frøs helt inn til beinet. Samtidig slo en tanke ned i henne:

Hvor mange i lokalsamfunnet vårt går rundt i denne kulda uten varme klær? Hvor mange barn har aldri fått en skikkelig ullgenser?

Tankene ble sittende. Da hun kom tilbake til butikken, visste hun hva de måtte gjøre.

De tok kontakt med Ålesund kommune, som satte dem i forbindelse med Hjelpegruppa i Ålesund. Derfra gikk det fort.

De valgte en modell, tok kontakt med House of Yarn – som spontant svarte at de ønsket å sponse garnet – og satte i gang. På strikkekafeen på Hessatun ble det delt ut mønster og garnpakker i ulike farger, og responsen var overveldende. Folk meldte seg fra hele byen og helt fra Langevågen.

Resultatet ble 22 hjemmestrikkede barnegensere (!), alle i ull, klare til levering 1. desember.

I butikken møter vi tre av dem som har bidratt:

*Randi, Symone og Marry har alle bidratt i strikkeprosjektet.*

En gjeng som fant hverandre – og prosjektet – gjennom varme hjerter

Randi Husby og Marry Stige er gode venninner som ble kjent først i voksen alder. De møttes da begge flyttet inn i leiligheter ved Hessatun. Marry sitter i styret i velforeningen og har som oppgave å ønske nye beboere velkommen – og slik ble også Randi ønsket inn.

– Vi begynte å prate, og så stoppet vi egentlig aldri, ler Marry.
– Det er sant, sier Randi. – Plutselig hadde vi skravla oss gjennom en halv dag.

Marry har strikket fire gensere til prosjektet, og Randi én – men det er entusiasmen, ikke antallet, som imponerer.

Symone Payne kom inn mer tilfeldig.

– Jeg var egentlig bare innom for å kjøpe en glidelås, forteller hun. – Så så jeg plakaten og kjente at dette hadde jeg lyst til å bidra til. Den første genseren gikk overraskende raskt, så da ble det en til. Det føltes fint å kunne gjøre noe lite som betyr noe stort for noen andre.

Tre ulike damer, tre ulike historier – men samme varme ønske om å hjelpe.

Det er tydelig at prosjektet ikke bare har skapt ullgensere, men også fellesskap, samhold og gode øyeblikk. Akkurat slik Maskeriet selv ønsker å være.

En butikk med betydning for byen

Wenche og Tanja håper Maskeriet kan bli et fast og viktig innslag i Ålesund sentrum.

– Små, lokale butikker skaper liv. Vi er stolte av å få bidra, sier de.
– En levende by trenger både de små og de store. Sammen skaper vi aktivitet.

For det er ikke bare garn og lakris som fyller lokalet i Nedre Strandgate. Det er varme, latter, fellesskap og en ekte kjærlighet til byen.

Maskeriet er mer enn et sted å kjøpe garn. Det er et lite pusterom.

Et møtested.

En klem midt i sentrum.

Et sted som får folk til å smile – og kanskje til å plukke opp pinnene.