Havfolket – en kinopremiere som ga oss følelsen av å høre til

Det ble en kveld for kystidentiteten, og vi kjente oss igjen, langt inn i ryggmarken. Kvelden var preget av stolthet, tilhørighet og salt sjø på lerretet.

Søndag kveld, på Ålesunds historiske dagers aller siste dag, var det duket for kinopremiere på Havfolket på Løvenvold Theater – som en del av programmet under festivalen.

En film som traff kysten i oss

I en fullsatt sal fikk publikum oppleve en film som treffer noe helt grunnleggende i hvem vi er her ute ved kysten. For historien om kystfolket er også historien om Ålesund. Om hvorfor folk bosatte seg her, og om hvordan havet har gitt arbeid, livsgrunnlag og retning – og fortsatt gjør det den dag i dag.

Havfolket treffer en nerve fordi den handler om oss. Om røttene våre, og om hvordan havet har formet menneskene som vokser opp her.

Det er en viktig del av historien vår. Vi er kystfolk. Hadde det ikke vært for kysten og fisken, så hadde ikke folk bosatt seg her. Havet har gitt oss arbeid, og det gjør det fortsatt.

Humoren, gjenkjennelsen og kystlynnet

Filmen er bygget opp av et rikt arkivmateriale fra hele forrige århundre, og løfter frem hverdagslivet, slitestyrken, humoren og fellesskapet hos mennesker som lever tett på vær, vind og naturkrefter.

Og nettopp humoren bandt publikum og filmen tett sammen denne kvelden. En jordnær, gjenkjennelig humor som fikk salen til å sitte og humre seg gjennom store deler av visningen. Vi kjente oss igjen i uttrykkene, i personlighetene, i staheten og stålviljen. I oppveksten med hendene i fjæresteinene, måkeskrik over hodet og lukten av fisk i lufta. Kanskje også en forklaring på hvorfor vi er litt høylytte her på Sunnmøre – vi er vant til å rope mot vinden.

Regissør Elin Sander delte tanker om kystkultur, arkivmateriale og arbeidet bak filmen under scenesamtalen.

Samtidig er det noe med måten musikken er vevd inn i filmen på som løfter helheten og gjør den til et lite mesterverk.

Stemmer fra kysten – også vår egen

Regissør Elin Sander var selv til stede og introduserte filmen, før hun etter visningen deltok i en samtale på scenen. Hun fortalte hvordan filmen er satt sammen av bidrag fra privatpersoner, arkiver og miljøer langs hele kysten. Blant fortellerstemmene fra vår region hører vi Ståle Otto Dyb, noe som gjorde gjenkjennelsen enda sterkere for mange i salen.

En urfølelse av tilhørighet

Elin delte en tilbakemelding som ofte kommer fra yngre publikummere: en følelse av å savne en tid de selv aldri har opplevd.

Det er som om filmen treffer en urfølelse. Noe som sitter i ryggmargen. En nedarvet kystidentitet, en kroppslig, nesten instinktiv følelse av: Dette er oss. Dette har alltid vært oss.

Kvinnene har også fått en tydelig og viktig plass i filmen. Måten de holdt hus, hjem og samfunn sammen mens mennene var på sjøen, gir et sterkt og nødvendig bilde av kystsamfunnet som helhet.

Ikke bare historie, men identitet

For mange føltes det nesten som å sitte og se sin egen familiehistorie utspille seg på lerretet. Samtidig kjente man på en nærhet til andre kystbyer i Norge. Selv med avstand er det som om vi deler et felles lynne, en måte å møte naturen og livet på.

Kvelden ble rundet av med samtaler i salongen, der inntrykkene fikk synke og praten gikk videre.

Kinopremieren på Havfolket ble en verdig og stemningsfull del av avslutning på Ålesunds Historiske Dager. Og ikke minst en viktig påminnelse om at mye av byens historie ikke bare finnes i bygninger og gater, men ute på sjøen. Og kanskje aller mest: i oss.

Havfolket stilte med egne King Oscar-sardiner i salongen etter visningen, til glede for publikum.